Det nye testamente Det nye testamente
Den kristne bibelen er en samling av hellige kristne tekster. Disse forskjellige tekstene kalles fra eldgamle tider bare "bøker", da ordet "bibel" er flertallsformen til det greske ordet "biblos".
Det skiller seg fra Tanakh som er den hellige teksten i jødedommen og som antagelig er referert til med det samme "bibelen" navnet, spesielt i de hebraiske bibelversjonene. Bøkene hans er i den første delen av den kristne bibelen med navnet "Det gamle testamente".
Den kristne Bibelen er delt i to deler, nemlig Det gamle testamente og Det nye testamente. Det gamle testamente inneholder skriftene som er skrevet før Jesus Kristus, og bøkene i Det nye testamente ble skrevet etter ham.
Gamle testamentet
Bøkene i Det gamle testamente er i all hovedsak de i den hebraiske bibelen, selv om de kristne kirkesamfunnene er litt forskjellige i det. Det var at på kristendommens tid var det en forskjell i jødedommen om bøkene som ble ansett som hellige tekster. Problemstillingen ble fjernet fra 80 e.Kr. da jødiske lærde i Jabneh (Jamnia) tok et sterkt standpunkt mot Jesu etterfølgere.
Da var kristne allerede vant til den greske versjonen av den hellige teksten oversatt i det 2. århundre f.Kr., kjent som Septuaginta og hadde en rekke bøker som ikke var på den originale hebraiske eller arameiske, eller skrevet direkte på det greske språket .
Den kristne bibelen inneholdt således 7 bøker (to av Makkabeerne, Joshua bin Shira, Visdom, Tobith, Judith og Baruch, samt deler av Ester og Daniel) som ikke ble akseptert av jødene.
De syv bøkene kom til å bli avvist av Martin Luther på 1500-tallet, da av de fleste protestanter, men blir i økende grad brukt av den katolske og ortodokse kirken i navnet Deuteronomy.
Det nye testamente
Det er 27 bøker fra Det nye testamente. De fire første er de fire evangeliene som inneholder livshistoriene, handlingene og ordene til Jesus.
Andre er Apostlenes gjerninger, apostlenes brev, særlig apostelen Paulus og Johannes åpenbaring.