(Română)
Prin istoria României se înțelege, în mod convențional, istoria regiunii geografice românești precum și a popoarelor care au locuit-o și care, pe landgă diferențele culturale și transformările o politice, ările care-o, ările care-o dus la recunoașterea României drept subiect istoric de sine stătător. Într-o accepțiune mai restrânsă, prin istoria României se înțelege doar istoria statului unitar, adică istoria statului moderne România, a Regatului României și a formelor de organizare intermediare, precum dusimentșelori a statually a statually.
(Engelsk)
Bosettingen i det som nå er Romania begynte i nedre paleolitikum etterfulgt av skriftlige dokumenter som attesterer kongeriket Dacia, dets erobring og påfølgende romanisering av Romerriket under senantikken.
Den moderne rumenske staten ble dannet i 1859 gjennom en personlig union av de Danubiske fyrstedømmene Moldavia og Wallachia. Den nye staten, offisielt kalt Romania siden 1866, fikk uavhengighet fra det osmanske riket i 1877. Under første verdenskrig, etter å ha erklært sin nøytralitet i 1914, kjempet Romania sammen med de allierte maktene fra 1916. I etterkant av krigen, Bukovina, Bessarabia, Transylvania og deler av Banat, Crișana og Maramureș ble en del av kongeriket Romania.[1] I juni–august 1940, som en konsekvens av Molotov–Ribbentrop-pakten og den andre Wien-prisen, ble Romania tvunget til å avstå Bessarabia og Nord-Bukovina til Sovjetunionen og Nord-Transylvania til Ungarn. I november 1940 undertegnet Romania trepartspakten og gikk følgelig i juni 1941 inn i andre verdenskrig på aksesiden, og kjempet mot Sovjetunionen til august 1944, da det sluttet seg til de allierte og gjenopprettet Nord-Transylvania.
Etter krigen og okkupasjonen av den røde hæren ble Romania en sosialistisk republikk og medlem av Warszawapakten. Etter revolusjonen i 1989 begynte Romania en overgang mot demokrati og markedsøkonomi.