Stolthet!! Det er dette som tiden aldri ødelegger, selv nostalgi er ikke i stand til å beseire den. Vi kan svekke, lengte, trenge og ønske at alt som skjedde i fravær aldri hadde skjedd. Vi skriver lange brev blandet med nødsuk. Vi gjenopplever minner, situasjoner og detaljer.Vi tilgir som om våre hjerter ikke var i smerte fra smertens bitterhet aldri, vi tilgir og blir tilgitt under nostalgiens trone, men før vi faller dukker det plutselig opp stolthet som hindrer oss i å følge nyhetene deres, vi tilbake fra der vi kom fra tristhet, smerte, smerte og brudd, og til slutt bærer vi styrkemasken igjen for å avslutte smertefulle øyeblikk hvis helt er tap, stolthet og smerte.