Å prøve å finne veien ut av spøkelseshuset var et mareritt. Overalt hvor jeg så, var det merkelige lyder, objekter som beveget seg og skygger som danset rundt meg. Jeg ante ikke hva som foregikk. Jeg var redd, men jeg visste at jeg måtte finne en vei ut. Jeg så meg rundt etter noen ledetråder, men det var ingenting som hjalp meg. Jeg kunne høre svake hvisking komme fra den andre siden av døren, som om noen prøvde å kommunisere med meg. Jeg begynte å bli mer og mer engstelig da jeg begynte å innse at jeg var helt alene i denne mørke og mystiske bygningen.