Velkommen til Lexin!
Her finner du ordbøker på atten minoritetsspråk.
Albansk - Gjuha Shqipe
Amharisk - አማርኛ
Arabisk - العربية, Al-ʿarabīyah
Aserbajdsjan - Azərbaycanca
Bosnisk - Bosnisk
Finsk - Suomi
Gresk - Ελληνικά
Kroatisk - Hhvatski
Nordkurdiska - كوردی (Kurdî)
Pashto - پښتو
Persisk - Persisk
Russisk - Русский язык
Serbisk - Српски, Srpski
Somali - av Soomaali
Spansk - Español
svensk
Sydkurdiska - كوردی (Kurdî)
Tigrinska - ትግርኛ, Tigriññā
Tyrkisk - Türkçe
Hva inneholder ordboken?
I tillegg til selve ordboken inneholder ordboken informasjon om uttale, bøyning, ordklasse og oversettelse. Som oftest er det også grammatikkommentarer, ordforklaringer, stilkommentarer, faktainformasjon, grammatiske konstruksjoner og språkeksempler.
Nøkkelord
Referanseformen består vanligvis av et enkelt ord, men kan også være et lengre uttrykk, spesielt i sammensatte verb (f.eks. Liker) og sosiale ord (f.eks. Generell rettshjelp). Nøkkelord som består av komposisjoner er delt med bindestreker. Denne markeringen skal først og fremst forkorte bøyningsindikasjonen av ordet og skal ikke sees på som en fullstendig delt oppdeling i komposisjonsuttrykk. Søkeordene kan følges av en alternativ form som vanligvis har samme uttale, men en annen stavemåte, f.eks. sjal eller sjal. Vær oppmerksom på at uttale og bøying gjelder nøkkelordet i stedet for den alternative formen.
Uttale
Lexin ble opprinnelig utviklet for bruk i innvandrerutdanning, dvs. av folk som skal lære svensk. Dette betyr at uttalene kun er tilgjengelige for svenske ord.
Lengde
Lang lyd er betegnet med kolon rett etter den lange lyden, f.eks. skala [²sk'al: a] og skala [²sk'a: la]
Kvalitet
Når det gjelder vokalene, vil kolon også betegne kvalitet, f.eks. matte [ma: t] og matt [mat:]
Ord aksent
Bare alvorlige aksenter er satt. Den er merket med et hevet sekund foran ordet (se eksemplene under Lengde over). Gravaksent finnes i f.eks. bùren (for å bære) mens en akutt aksent finnes i buret (for bur).
Skrive ut
Hovedtrykk er preget av en apostrof foran vokalen i den stressede stavelsen, f.eks. ABF [a: be: 'ef] og ide [²'i: de]. Enstavelsesord har ikke en slik trykkmarkering bortsett fra i uttrykk med verb + partikler og refleksive verb som skrives sammen, f.eks. liker [tyk: er'åm:] og gir seg [j'ersej]. Bittrykk i komposisjoner kan leses fra lengdemarkeringen. Den siste utvidede lyden får litt trykk, f.eks. rollebesetning [²'u: tsla: gsrös: t].
Konsonantene
Ingen spesielle symboler brukes til [tj], [sj] og [ng], f.eks. tjue [²tj'u: ge] og [²sj'ung: a]. Det supradentale som finnes i noen dialekter er merket med et understrek under de to segmentene, f.eks. tabell [bo: r_d], barn [ba: r_n], fort [for_t:] og tørst [tör_s: t].
Vokalene
De forskjellige vokallydene er vist i eksemplene:
[a:] - sa [sa:], sal [sa: l]
[a] - hall [ha: l], sagt [sak: t], minibank [bangkom'a: t]
[e:] - være [være:], veterinær [ve: t]
[e] - pass [pass'å:], vett [vet:], fäll [fel:]
[i:] - bi [bi:], sil [si: l]
[i] - vinduskarm [sil:], idÈ [id'e:]
[o:] - sol [så: l], ro [ro:]
[o] - rott [rot:], ost [os: t], motiv [mot'i: v]
[u:] - bu [bu:], lus [lu: s]
[u] - buss [buss:], bart [must'a: sj]
[y:] - av [av:], syl [sy: l]
[y] - synonym [synonym], syll [syl:]
[å:] - gå [gå:], gås [gå: s]
[å] - gosse [²g'ås: e], gåt [gåt:], ombudsmann [²'åm: bu: dsman:]
[ä:] - fä [fä:], segl [sä: l], bjørn [bä: r]
[ä] - märr [mär:], herre [²h'är: e]
[ö:] - snö [snö:], söt [sö: t], snör [snö: r]
[ö] - lus [løs:], først [for_s: t], distribuer [for_d'e: la]
Difthongs
Difthongs er merket med en understrek mellom de to vokaltegnene, f.eks. automat [a_otom'a: t]
Ordbøyning
Bøyningsformene til bøyede ord skrives ut i sin helhet. Et unntak er slike komposisjoner der leddene er atskilt med en vertikal linje - i slike tilfeller blir bare krumningen av suffikset gjengitt, f.eks. karens | tid-tid. Ord innenfor normalt bøyde ordklasser som av en eller annen grunn mangler bøyning er markert med lite fleksible.
En rask svensk ordbok (lexin.nada.kth.se)